Overfladiskhet er hovedfeilen til ungarske manus

Innholdsfortegnelse:

Overfladiskhet er hovedfeilen til ungarske manus
Overfladiskhet er hovedfeilen til ungarske manus
Anonim

Márk Bodzsár, manusforfatter-regissøren av The Divine Shift, forbereder sin første sceneproduksjon, han skrev den også for scenen. Vi snakket med regissøren, som tok eksamen fra et manusforfatterkurs, om stykket «Mr. W's Message» og hvorfor ungarere ikke kan skrive gode manus. Ikke på grunn av college

Hvordan kom du til å iscenesette et krimdrama?

For halvannet år siden filmet jeg The Divine Shift, og den inneholdt blant andre Roland Rába, András Ötvös, Natasa Stork og Enikő Börcsök. Vi syntes dette møtet var veldig inspirerende, og de sa alle til meg etter at vi var ferdige med filmingen at det ville være flott å fortsette å jobbe. Så kom jeg på en krimidé, som jeg også er interessert i som film uansett, og da tenkte jeg at hvis det er slik tillit fra skuespillernes side og det er gjensidig, så skal jeg prøve dette ikke i en film, men på kino.

Bilde
Bilde

Du har ikke regissert på et teater ennå, hvor annerledes er det?

Veldig. Filming er en teknisk greie, det er mye mer vekt på kamerainnstillinger og redigering, og mye mindre på hva som skjer foran kamera med skuespillerne. Her driver jeg imidlertid kun med skuespillere i to måneder, og den tekniske biten er ubetydelig. Nå er hovedøvingsuken, vi begynner så vidt å jobbe med hvordan vi skal betjene sceneteknologien. Her er det mye større vekt på gruppedynamikk og psykologi – på hvordan vi kan se hverandre i øynene hver dag. Det hele er mye mer personlig sammenlignet med filmen, som er en teknisk sport.

Er Mr. W.s budskap helt hans egen idé?

Nei, Raymond Chandler har en roman som heter The Long Dream, som ble gjort til en film, og den startet som en tilpasning. Men så endret det seg så mye, fordi jeg ville oppdatere det, at nå handler det mer om dagens ungarske underverden, og om en privatdetektiv som er avhengig av hasj. Jeg tenker på den Chandler-amerikanske krimserien som en inspirasjon, fordi den ble mye mer min egen, personlige historie, satt i dagens Ungarn.

Jeg vet at manuset til The Divine Shift var fleksibelt og du jobbet mye med det sammen med skuespillerne. Er dette også tilfelle for Mr. W…?

Jeg jobbet med læreboka i tre måneder, og i løpet av denne tiden prøver jeg å finne på noe som ikke bare er en disposisjon, men jeg liker å gi teksten til skuespillerne på en slik måte at vi kan fortsette å jobbe med det sammen. Jeg tror disse virkelig kan gjøre dialogen levende. Seerne vil avgjøre om det har blitt slik nå, men det er sikkert at ved slutten av prøveprosessen var dialogene mye bedre enn det som ble skrevet på papiret. På den annen side kan karakterene også berikes dersom skuespilleren ikke får et 100 prosent ferdigskrevet manus, for da er manuset også en oppmuntring for skuespilleren til å bringe seg mye mer inn i en karakter.

Aksepterer store skuespillere også denne typen holdning?

Jeg tror det, og det ble godt mottatt av alle her, men kanskje det blir et møte hvor det er gravid for noen. Når det gjelder Mr. W.s budskap, kunne alle snu det til sin fordel, det er flott å jobbe med disse skuespillerne.

Bilde
Bilde

The Divine Shift - til tross for at du snakket mye om det - var ikke full av improvisasjon

Det var mer at vi øvde mye, spesielt for de tekniske scenene. Det var relativt lite improvisasjon på settet.

Ungarske manus blir ofte kritisert, selv om jeg vil si at de er uberettiget. Erik Nováks siste idé i denne forbindelse var å sette sammen en utvidet film fra improviserte scener. Overraskende nok (vi skal skrive om dette i detalj når Black Soup spilles på kino), fungerte det ikke i det hele tatt, og det ble spilt av strålende skuespillere som var utrolig skrudd. Det er sjelden å spørre noen som gikk ut fra Dramaskolen med hovedfag i manus, men du er sånn. Så, hvor god en idé tror du det er å improvisere?

Jeg prøver å være pliktoppfyllende med dette. Selv om jeg gir skuespillerne og meg selv frihet til å jobbe videre med det, vil jeg prøve å komme med et best mulig tilbud. Jeg tror egentlig ikke at noe kan bli født ut av ingenting, og skuespillere kan ikke engang forventes å være dramaturger av historien. Du kan stole på en skuespiller innenfor en gitt scene – det vil si hva han ville sagt i den situasjonen – men hele filmen har en spesifikk struktur, og det kan hende en skuespiller ikke kan se gjennom det. Manusforfatterens egentlige oppgave ville være å kunne strukturere en historie godt. Jeg synes det allerede hører til kategorien geni alt om noen kan skrive dialoger på en slik måte at man ikke trenger å røre dem i det hele tatt. Det er noe slikt, men jeg er ikke i stand til det, dessverre kan jeg ikke skrive dialoger på en slik måte at du ikke trenger å gå over dem.

Så hva er oppskriften?

Jeg vet ikke. De siste to årene på universitetet måtte jeg skrive manus til en spillefilm. Men hva som fungerer og hva som ikke fungerer i et manus kan først avgjøres med absolutt sikkerhet når det er skutt. Etter min første film så jeg bare for å se hvorfor det som så bra ut på papiret ikke fungerte på film. Det er sikkert at man som forfatter må bevæpne seg med alt mulig, man må ha mye mer bakgrunnskunnskap enn det som er beskrevet i boka. Jeg tror at det krever mye forskning for å kunne fortelle anekdoter til skuespillerne, for jeg kan ikke forvente at de skal kjenne psyken til en obduksjonslege eller en akuttsykepleier. Du må passe på alt dette, du kan ikke spare penger. Ungarske filmer føler ofte at de er overfladiske, konstruerte, sterile, fordi vi ikke følger dem. Han vil heller ikke ta meg ut av dette.

Et godt spørsmål er hvorfor det ikke fungerer, siden du ikke kan si at ungareren ikke kan skrive

Jeg tror også at vi har strålende skjønnlitterære forfattere, og likevel kan ikke denne typen kunnskap overføres en-til-en, siden skjønnlitterære forfattere også har prøvd å skrive manus, men det store miraklet ble ikke født. Jeg mener også at det er et eget yrke, og det bør det være. I Amerika hjelper det at fordypningen er større, de virkelige talentene kan velges ut mye bedre, og det er tradisjon for mer enn hundre år med filmskriving. Det er også interessant at hvis du ser på amerikansk litteratur, kan du se - hvis du bare tar Edgar Allan Poe eller Melville - at denne narrative, historiefortellende tenkningen dukket opp der mye tidligere.

Bilde
Bilde

Tekken er at det er veldig bra at du tenker mye på å løse situasjonen, men var det ikke det du skulle hatt fem år på universitetet til? Sier jeg at det ikke er noe g alt med manusskriving? Noen burde imidlertid ha fort alt deg at det blir helt annerledes skriftlig enn på skjermen, og ta hensyn til dette og dette…

Hva man kan lære av dette i teorien ble undervist ved Filmhøgskolen, og for det er jeg takknemlig overfor lærerne mine. Dessuten fikk vi gjennom eksamensfilmproduksjonene også prøve i praksis hvordan det skrevne ord omdannes til et bevegelig bilde. Det ville absolutt vært nødvendig å lage så mange eksamensfilmer som mulig slik at folk kan prøve ut så mange skjemaer som mulig. Men dette koster mye penger, og jeg forstår at universitetet kjører på stadig trangere budsjetter.

Jeg hørte også at du allerede visste hvem hovedpersonene dine ville være lenge før det første bildet ble tatt. Kan det sies at du er en regissør som vet med hvem før hva du filmer?

Det blander seg i meg. I tilfellet med Mr. W. var det en motivasjon for å ha en oppfølger med skuespillerne, men det hender også at han er veldig begeistret for en spesifikk historie eller sjanger. Jeg prøver å kombinere disse to. Hvis det allerede er en historie, så er det neste hvem den handler om, hvem som kan spille den. Når jeg er ferdig med å skrive synopsis, tenker jeg umiddelbart i form av karakterer og prøver å assosiere en skuespiller med dem. Jeg gjør casting-delen i hodet på forhånd. Jeg castet bare én gang, og jeg angret virkelig.

Og har du noen gang sett for deg noen og de sa nei?

Ikke på film, jeg tenkte på noen i forbindelse med Mr. Ws melding, men det var ikke mulig å forhandle. Det kan også skje med en film som denne, jeg var tydeligvis heldig med The Divine Shift som ingen andre filmet, og rollebesetningen jeg drømte om ble satt sammen.

Til slutt, hvorfor skjedde det at vi foreløpig kan vite navnet ditt mer som regissør og ikke som manusforfatter?

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å drive med denne regi, men som manusforfattere hadde vi også regitrening, og det hele endret seg da min andre kortfilm (Bloody Mary - red.) mottok Sándor Simó-prisen, som skolen gir til den beste kortfilmen hvert år. Det var da jeg bestemte meg for at selv om det var verdt å fortsette skrivingen, skulle regien også videreføres. Men den dag i dag liker jeg veldig godt å skrive, hvis jeg får tilbud om et emne, skriver jeg gjerne for noen andre. Som dramatiker har jeg allerede vært med på noe jeg ikke har regissert, men jeg har ennå ikke hatt et manus jeg ikke har regissert.

Du studerte statsvitenskap en stund, men vi har ikke sett en Schilling-kortfilm med samfunnskritikk

Nei, men emnet begeistrer meg. Jeg har også en filmplan, som er en politisk satire. I en alder av atten år, for eksempel, trodde jeg fortsatt at politisk journalistikk kunne være en interessant sjanger, at jeg ville ha noe å si om den aktuelle ungarske politiske situasjonen som publisist. Jeg har gått bort fra denne analytiske tenkningen nå, men som manusforfatter ser jeg fortsatt en stor mulighet i å håndtere maktmekanismers banalitet og vold.

Hvilke filmideer har du?

En av dem er en krim, men jeg tør ikke si at det blir Mr. W, men jeg vil absolutt gjerne fortelle en krim, med de samme karakterene, da har jeg en skrekk. idé som virkelig begeistrer meg, og den tredje ville være den nevnte politiske satiren. Du bør velge en av de tre for sommeren og skrive det ned.

Bilde
Bilde

Hvordan ser du det nå, vil du fortsatt regissere på kino?

Jeg skulle gjerne gjort det en annen gang, selvfølgelig, men jeg ville absolutt ikke vært teatersjef på heltid.

Har du en fast stab bak deg, eller noen som hjelper deg med å håndtere dine økonomiske og andre saker?

Jeg har ikke en permanent en, det var mer sannsynlig å utvikle seg med filmen, at jeg har en fast kinematograf, Dániel Reich, som jeg har jobbet med siden college, og redaktøren Zoltán Kovács..

Er dette for å skape Bodzár-stil?

Intensjonen om å lage en stil er ikke bevisst, men vi forstår hverandre veldig godt, som også inkluderer at de har mange selvstendige ideer, jeg kan stole på dem, og det er greit å bygge videre på. Siden det er ekstremt sant i filmen at tid er penger, på settet hvis du har en kameramann som du forstår hverandre med halve ord, så kan du enkelt spare penger. Hvis dette har utviklet seg, er folk motvillige til å sparke det.

The Divine Shift var en stor suksess.

Jeg synes ikke det var så stor suksess, det var noen kritikere som slengte den i bakken. Etter visningen av filmen var jeg glad, så kom smellene, men de balanserte ut, jeg kunne ikke gå, men jeg kunne heller ikke bli motløs. Da filmen ble vist, følte jeg allerede at jeg burde skrive manuset til Mr. W, og jeg prøver å hjelpe meg selv med neste verk og ikke dvele ved fortiden.

Anbefalt: