Dögvészlótó: hva vil den store bringe hjem til den nyfødte?

Dögvészlótó: hva vil den store bringe hjem til den nyfødte?
Dögvészlótó: hva vil den store bringe hjem til den nyfødte?
Anonim

Når du gir barnet ditt til fellesskapet, er du klar over at de første ett eller to årene, minst hver måned, etter det, er det en god sjanse for at han samler all bæsj bare hvert par måneder. Han får ikke hjerteinfarkt når barnet hoster som en hund med gikt, når han ser skiltet i garderoben om at det er vannkoppeepidemi, og heller ikke når avkommet våkner med feber for tredje gang på to. måneder er han bare moderat bekymret og presser på at ingen av dem viser seg å være alvorlig sykdom. Det er imidlertid én situasjon når hvert nys og hver hoste får en mor til å krampe i magen: når det er en nyfødt ved siden av storebroren.

shutterstock 11121067
shutterstock 11121067

Selvfølgelig mener alle før de introduserer de større for samfunnet, at i tillegg til de mange fordelene, er det en stor, stor ulempe: den store vil bringe hjem til den lille enhver eksisterende organisme som kan være spres ved dråpesmitte.

Hvis vi øker antallet mødre som synes det fortsatt er bra for den store å tilbringe dagene i fellesskapet, vil vi stikke nakken ut og presse på for å hindre ultraaggressive patogener i å komme inn i leiligheten.

I vårt tilfelle viste det seg ikke at fingrene holdt i churien var nok, den lille var 6 uker da den store kom hjem med hoste og rennende nese, og selv om det i noen dager virket at morsmelken ville beskytte den lille mot å bli syk, etter 5 dager foregikk ikke bare den vanlige babykrypingen om natten, men det virket som om filharmonien hadde flyttet inn i sønnen min. Hele barnet plystret, snorket, raslet, hvinet. Barn nummer to, vi fikk ikke panikk, vi sugde nesen hans, sprayet ham med havs altvann, skrudde på den kalde luftfukteren, så vi satte sammen arsenalet som kan brukes til et så lite barn - i konstant samråd med barnelegen.

Så begynte han å hoste, hadde feber, og vi kjørte ham til sykehuset. Røntgen thorax, begynnende lungebetennelse, antibiotika. Vi endte opp med å bo der i en uke. De sugde nesen hans med en sonde, fordi snørret ellers ikke kunne komme ut av det, han fikk antibiotika, og han fikk også infusjon, fordi han ikke klarte å suge eller spise fra tåteflaske med lungene.

Hver morgen ved besøket fort alte legene meg at jo mindre den er, jo tregere gror den. (Kom igjen fru Kovács!) Så sluttet heldigvis den tregere, han begynte å spise, for så å gå opp i vekt, og så lot de oss reise hjem, vi kom oss relativt billig unna (selv om det var på den tiden, virket det ikke som om det, bare månedene som har gått siden da gir oss litt innsikt i situasjonen).

Selvfølgelig var jeg i mange uker etter det fortsatt bekymret for at jeg kanskje skulle ha gjort det annerledes, og det var bare en liten trøst at det var to små i klassen samtidig som oss med samme historien (den store tok med seg snøret hjem til dem fra barnehage og barnehage). Senere viste det seg at barnet (den lille) er mottakelig for alle øvre luftveisinfeksjoner, og to ganger i samme sesong klarte han å slikke en snørrhoste, som den eldre ikke en gang kom seg ut av, selv om det heldigvis var situasjonen ble aldri så ille som første gang.

shutterstock 13175815
shutterstock 13175815

Vi kan si at alt som kunne ha skjedd kom sammen: et aggressivt virus, et mottakelig barn, en vinternyfødt og uflaks. Samtidig bestemte vi oss for å gå til den store barnehagen, vi veide fordeler og ulemper, og dette så ut til å være den beste løsningen. Barnelegen, hvis mening vi spurte om, var heller ikke i stand til å ta et klart standpunkt til fordel for den ene eller andre varianten, fordi det er en sjanse for at vi vil være uheldige (som det viste seg) og også at vi blir syke (vårt eldste vil fortsatt være ett og et halvt år gammel, det er bare det at han aldri har vært forkjølet, selv om han ofte møtte barn på vei til fellesskapet).

Det er åpenbart ikke mulig å beregne alle faktorer på forhånd, alle velger den veien de liker best for øyeblikket og forbereder seg ikke på at to barn skal spille pingpong med ulike sykdommer hele tiden årstid. Uansett er det verdt å gjøre seg klar om sommeren, vaksinere den store, kanskje be barnepasserne eller barnehagelærerne om å gi beskjed om det er et virus som sirkulerer i gruppen som synlig slår ut alle barna – på den måten har vi en sjanse til å bestemme selv i skoleballsituasjonen at du kanskje bør holde deg hjemme mesteparten av en uke eller to (for eksempel under influensstoppen).

Jeg er glad for at, ifølge barnelegen vår, det vi nettopp har mistet på veien, vil vi få tilbake i tollen, ettersom immunforsvaret blir sterkere for hver sykdom vi utholder. Innen den lille drar til fellesskapet, vil kroppen hans ikke lenger være ukjent med de "klassiske" barnehagevirusene, og han vil ikke lenger trenge å spille bryllupsdansen to uker i barnehagen en uke hjemme.

Anbefalt: