Åtte tabuer fra moteverdenen

Innholdsfortegnelse:

Åtte tabuer fra moteverdenen
Åtte tabuer fra moteverdenen
Anonim

Mange er gale fans av moteverdenen, men det er minst like mange som hever øyenbrynene, er skeptiske til hele fenomenet og ikke forstår hvorfor trenden er på scenen, og hvorfor alle idoliserer den spesielle designeren.

Selv om moteverdenen ofte er brut alt ærlig, er det ting både deltakere og utenforstående observatører tier om. Ved hjelp av nettsiden Refinery29 samlet vi disse og fikk svar på følgende spørsmål: Hva er vitsen med moteshow? Hvorfor ser vi nesten utelukkende hvite modeller på rullebanen? Hvis skinn og pelsvarer kan erstattes med syntetiske materialer, hvorfor trenger vi klær laget av ekte kroppsdeler fra dyr?

1. De fleste moteshow gir ikke mening

Moteshow har blant annet to viktige funksjoner: den ene er å la kjøpere se på kolleksjonen og velge de riktige delene som butikken deres skal selge, og den andre er å være vertskap for pressen og gi dem nyheter. om arrangementet og samlingen.

Hvem er kjøperen?

Kjøperen velger hvilke plagg fra et gitt merke som skal plasseres i butikkhyllene. Det finnes såk alte multibrand-butikker hvor flere motehus er representert. Det er viktig for kjøperen å kjenne handlevanene til det gitte landet/regionen, for å gjenkjenne hvilke deler som mest sannsynlig blir solgt.

Noen designere bruker 750 000 dollar (167 millioner HUF) på moteshowene sine, men passer denne begivenheten virkelig til det den er designet for? Med mindre billetten vår er på første rad (og bare de beste fra moteindustrien kan komme dit), så vil vi se veldig lite til selve kolleksjonen, og det er ingen sjanse til å se nærmere på materialene eller snittlinjene.

Dette betyr selvfølgelig ikke at et moteshow heller ikke skal eksistere, for det er designere og motehus som beriker oss med en slik visuell opplevelse som bryter formen og setter sammen en slik kolleksjon at de profesjonelle sidene snakker om i flere uker etterpå, men overskuddet er at de fleste show ikke har det.

Nøyaktig utførte klær på Chanel-catwalken – men hvor mye av detaljøkonomien kan du se på de bakerste radene?
Nøyaktig utførte klær på Chanel-catwalken – men hvor mye av detaljøkonomien kan du se på de bakerste radene?

2. Vi er mildere med hud enn med pels

Har du også noen du kjenner som tar i mot å bruke ekte pels, men som ikke kan motstå en fin skinnstøvel eller lommebok? Det er interessant at mens de fleste helt klart stemmer for eller imot å bruke klær laget av dyrepels, er ikke grensene så skarpe når det gjelder produkter laget av skinn.

3. Skoene er overpriset

Prisen på klær - som de fleste produkter - øker hvert år, men prisøkningen var høyere enn gjennomsnittet for sko.

Funksjonen til sko er enkel: få oss fra A til B og støtte vekten uten å rive. Det morsomste er at det dyreste fottøyet ofte ikke engang gjør disse grunnleggende tingene. Jeg er sikker på at vi alle har minst ett par dyre sko som vi ikke kan gå i fordi føttene våre gjør vondt etter fem minutter, men de er i det minste vakre!

Det samme gjelder for deres holdbarhet: hvis du virkelig ønsker å bruke drømmeskoene dine hver dag og i enhver situasjon, er det dessverre få designerdeler som tåler belastningen.

4. Hva skjer med motebloggere når de blir gamle?

Livet til motebloggere som tilhører den øvre kategorien er misunnelsesverdige: de kan reise verden rundt, vises i aviser og i mellomtiden samler designere dem med klær og tilbehør fra sine nyeste kolleksjoner. Men som i tilfellet med berømte skuespillerinner og sangere, en dag vil de også bli gamle og erstatteren, den yngre generasjonen, kommer.

Den eksentriske Tavi Gevinson fyller 17 år 21. april. Han startet sin karriere som blogger og redigerer nå sitt eget magasin
Den eksentriske Tavi Gevinson fyller 17 år 21. april. Han startet sin karriere som blogger og redigerer nå sitt eget magasin

Blogging er et ganske nytt yrke og vi har ennå ikke forstått at den første generasjonen går tom. Men hva vil skje med dem? Det er vanskelig å gå videre etter mange år med å leve av å se bra ut på bilder, men de vil nok holde seg i feltet og bli stylister, konsulenter eller magasinredaktører hvis de er heldige. Anna Dello Russo som Vogue-redaktør er en av de heldige, men i H&M-reklamen er hun for eksempel mer lattermild enn attraktiv. Unge mennesker bør komme!

5. Gaveutdeling har blitt institusjonalisert

Som vi skrev i forrige punkt, er det ingen hemmelighet: bloggere og andre aktører i moteverdenen mottar ofte gaver fra designere. Dette er en vinn-vinn-avtale: den begavede personens garderobe vil utvide seg, mens designeren vil tjene på bildene som er tatt av ham og publisert i magasiner og på Internett.

Å være moteredaktør er også hardt arbeid, spesielt økonomisk. De har ikke råd til å ikke kle seg etter de siste trendene, og det koster dem hundretusener hvert år. I slike tilfeller kommer et par "flyplass"-vesker eller -jakker godt med, selvfølgelig vet de hvordan de skal takke: på alle mulige steder vil de fortelle deg hvilken designer den aktuelle varen er fra.

Mens journalister fra andre felt - teknologi, gastronomi - kritiserer de testede produktene og tjenestene med skarp kritikk, har de som jobber med mote det lettere, siden smak egentlig er en individuell sak. Mens hestekrefter er et faktum, er skjønnheten til en veske ganske subjektiv.

Og hvorfor ble institusjonen for gavegivning opprettet? Fra et PR-synspunkt er merkevarens omdømme perfekt hvis produktene blir sett av en (kjent) person, mens mottakeren får stykker som han ellers kanskje ikke hadde råd til.

6. Hvor går damer som elsker sitt eget kjønn i yrket?

Selv om vi vet at de fleste mannlige designere og redaktører elsker sitt eget kjønn, er det ikke så tydelig for kvinner. Folk tror vanligvis at lesbiske damer ikke er interessert i mote, men dette er ikke nødvendigvis sant.

Til tross for at androgyni (to-kjønnet til en person; i motematerialer fremstår kvinner ofte som menn og omvendt) er et stadig mer populært fenomen, mennesker av det svakere kjønn som er tiltrukket av sitt eget kjønn har ikke fått gjennombrudd. Vi håper at dette snart vil endre seg og at alle, uavhengig av kjønnsidentitet, vil finne sin plass i moteverdenen.

7. Bærekraft er bare en utopi

I en ideell verden streber alle etter bærekraft, vi kjøper klær i butikken, og når vi ikke lenger liker dem eller har vokst ut av dem, blir de resirkulert. Imidlertid er denne tilnærmingen dessverre mer en kjepphest enn en filosofi.

Mer enn ett selskap har lansert en miljøvennlig kolleksjon, men la oss legge hendene på hjertet: var de mote? Ikke egentlig. Og inntil det ikke er det, er det hele bare sløsing med penger og tom blinking. Og hvis de var mote? Selv da produserte de mange av dem, som krever mye råvarer, og når de går av moten, går de til søpla.

8. Motedesignere tenker bare på tynne kvinner

Ralph Lauren, Alexander McQueen, Michael Kors og DKNY. Bare noen få av de store merkene som produserer såk alte "plus size"-kolleksjoner for lubne damer. Kvinner med sterkere bein har ikke bare dukket opp fra kundesiden, det er også flere og flere bloggere som spesialiserer seg på denne sjangeren.

Kan fyldigere kvinner bare drømme om at de også en dag vil kunne velge mellom like mange alternativer som sine tynnere kolleger?
Kan fyldigere kvinner bare drømme om at de også en dag vil kunne velge mellom like mange alternativer som sine tynnere kolleger?

Situasjonen er imidlertid ikke så lys, vi finner ikke størrelse 44 hos de fleste motehus. Fedme er en nasjonal sykdom i Amerika, som rammer 100 millioner kvinner. Og hvorfor agerer ikke motehusene? På den ene siden er det mye vanskeligere å designe klær for lubne damer (andre snittlinjer, flere materialer), på den andre siden ligger det også litt snobberi bak ting.

Anbefalt: