Graviditetsdagbok 5.0: Den vordende moren foretrekker å gå til et privat sykehus

Innholdsfortegnelse:

Graviditetsdagbok 5.0: Den vordende moren foretrekker å gå til et privat sykehus
Graviditetsdagbok 5.0: Den vordende moren foretrekker å gå til et privat sykehus
Anonim

21. uke

+ 5,5 kg

Bilde
Bilde

Inntil nå har jeg deltatt i NHS (National He alth Service) undersøkelser samtidig og besøkt mine private legetimer. Jeg er i en helt spesiell posisjon her i landet fordi jeg har en privat lege. Siden offentlig omsorg har rett til alle som bor her og har lokal fast adresse, er det nesten utelukkende de som har firma som betaler for det selv som har privat forsikring. De aller fleste private forsikringer dekker imidlertid ikke barsel. Det er derfor selv de som har forsikring føder på NHS, nesten alle som ikke er veldig rike. Private gynekologer og private fødsler koster astronomiske summer. Heldigvis slipper vi å betale noe av dette, samboeren min er på oppdrag her og vi har en eksepsjonell forsikring gjennom selskapet hans som dekker alt, legen fakturerer forsikringsselskapet direkte, og sykehuset vil gjøre det samme. Privat omsorg er uforlignelig bedre enn offentlig omsorg. Der jeg går, er ikke bare operasjonene, sykehuset og kvaliteten på instrumentene bedre, men jeg kan bestemme hvem jeg vil se og nøyaktig når. Legen min er fødselslege-gynekolog, ikke jordmor som på NHS (selv om det kan diskuteres om en normal graviditet krever lege). Jeg trenger aldri å vente mer enn noen få minutter, og jeg opplever "pasienten er mesteren"-holdningen.

På det private sykehuset kan jeg imidlertid bare føde fra 32. uke (det er ingen mulighet til å ta seg av babyer født før det), hvis saken startet tidligere, så måtte jeg gå til NHS. Derfor, med oppmuntring fra NHS distriktslege og jordmor, doblet jeg opp og deltok på avtalene og ultralydene de dikterte. På denne måten forsikret jeg meg i tilfelle vi plutselig måtte ringe en ambulanse. Så nå har statssystemet alle detaljene mine, blodtypen min, og jeg er allerede tildelt et NHS-sykehus i nærheten der de vet om meg. Det jeg har gjort så langt er ikke mye forskjellig fra hva en ungarsk vordende mor som går gjennom et privat legekontor ville oppleve, selv om jeg måtte ta hver blodprøve og hver ultralyd to ganger (på det statlige sykehuset var det så langt bare en ultralyd og én blodprøve, det er alle dukater).

Denne uken ville vært min 20 ukers avtale med NHS jordmor. Hvis jeg tar utgangspunkt i den forrige kan ikke dette kalles en undersøkelse, siden det ikke skjedde så mye da bortsett fra blodtrykksmåling og samtale. Vi har ikke skjedeundersøkelse, AFP eller stressglukosetest, og vekten til den vordende mor blir ikke målt (heller ikke hos privatlegen). Vi diskuterer alt grundig, lytter til fosterets hjerteslag, hvis det er et problem, henviser vi deg et sted, og det er det.

Mandag klokken 08.00 ringte jeg operasjonen for å bestille time den 20.ukentlig møte med jordmor. Damen på telefonen ga meg beskjed om at nærmeste time er medio april med jordmor. Jeg spurte tilbake fordi jeg trodde jeg misforstod. Men ikke. 20. ukes "undersøkelse" kan tidligst gjøres i 26. uke av svangerskapet, det er så mange vordende mødre. Dette rotet jeg virkelig til, det f alt meg ikke engang å be om time 1-2 måneder i forveien. Siden forrige gang jeg så jordmoren var rundt 12 uker og jeg måtte gå til fastlegen ved 16 uker, betyr dette at det ville være 14 hele uker uten å bli tilsett av en svangerskapsspesialist (jordmor eller gynekolog) innen NHS. Ingen dato, ingen "beskyttelse", ingen anke.

NHS pleide å være et veldig godt system som nå er fryktelig overbelastet. Landets immigrasjonsstatistikk har alltid vært skyhøye, men på grunn av tiltredelsen av nye EU-medlemmer og den nåværende regjeringens liberale flyktningmottakspolitikk og generøse goder, har landet blitt oversvømmet med en enestående menneskelig toll. NHS er ikke i stand til å følge med ettersom de fleste innvandrere fra hele verden er unge og klare til å få barn. Nesten 800 000 babyer blir født i landet hvert år, og én av fire blir født i en nylig innvandret familie. I London er dette tallet 6 av 10. Antallet babyer som blir født her øker hvert år og har aldri vært så høyt. Jordmødre, som utfører brorparten av svangerskapsomsorgen og fødsler, blir stadig mer overarbeidet, og utfører mange ganger det arbeidet som anses som trygt. Og siden det verken er nok fagfolk eller nok penger, har omsorgsstandarden lidd.

En kvinnes erfaring med helsevesenet avhenger mye av hvor hun bor. Siden hvert distrikt bevilger pengene slik det passer, og demografien er forskjellig over alt, er det store forskjeller i kvaliteten på omsorgen. Og der jeg bor er det et spesielt overfylt nabolag, og engelsk samtale er sjelden på klinikker og lekehus. Så NHS, til tross for all sin fortreffelighet, kan være en veldig dårlig opplevelse. Selv om deres holdning til graviditet og fødsel er misunnelsesverdig (de ser på disse som en normal fysiologisk prosess, hvor intervensjon og lege kun er nødvendig i tilfelle et stort problem), for øyeblikket, på grunn av deres overbelastning, kan de ikke gi en akseptabel standard omsorg for mange kvinner.

Så denne uken bestemte jeg meg for å si farvel til NHS. Jeg føler at jordmoren, selv om hun var veldig velvillig og hjelpsom, uansett hvor mye hun oppmuntret meg til ikke å overlate meg til det private sykehuset, ikke kan ta seg ordentlig av meg. Jeg ønsker ikke å legge noen ekstra belastning på systemet. Det er klart, hvis jeg ikke hadde hatt sikkerhetsnettet til en privat lege, ville jeg ha vært mer oppmerksom på timene mine, men ingen advarte meg om det.

Jeg er veldig heldig som kan stole på et annet sted, jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det ville vært hvis jeg ikke var så privilegert. Kanskje jeg ville reise hjem til Ungarn for å føde, som flere av mine nære venner som etter 1-2 slike opplevelser bestemte seg for at takket være dette systemet trenger de det ikke. For selv om hjemmesystemet ikke er perfekt, er i hvert fall alt kjent. Men det er også mulig at jeg ville blitt her og bare kunne rapportere om gode ting, som mine andre ungarske venner som er født her. Men det er et faktum at ingen har sett meg gravid på godt 2 måneder nå.

Elsewhere

Anbefalt: